Utelukket

Foreleserne våre sier ikke direkte at vi skal følge vestlige designtradisjoner, men de oppfordrer heller ikke til refleksjon rundt det faktum at nesten alt vi blir eksponert for er tungt forankret i vestlig designhistorie og estetikk. Vi har tatt på oss kritiske briller av vår egen utdanning, og stiller krav til egen praksis. Har vi, som norske studenter, et underliggende bias til hva «godt» design innebærer? Vi ser til vårt eget studium, og eksemplifiserer eget pensum, foredrag og annet faglig relevant innhold som støtter vår refleksjon: er vestlige¹ designprinsipper dominerende i vårt studieløp? Det er viktig å påpeke at vi ikke er imot vestlig designinnflytelse.  Vi som studenter er også kritiske til våre egne bias og ubeviste normer, hvordan våre egne praksiser og meninger formes og uttales. En bekymring er tydelig nødvendig når man utelater andre referanser og innflytelser fra studieløpet. Når vi først ser på hvordan ikke-vestlige eksempler blir omtalt i en faglig kontekst, blir disse eksemplene sett på som mindre viktige til tross for hvor stor del av designverdenen som ikke er vestlig design.

 

Når ikke-vestlig design først blir nevnt, brukes det ofte som historiske referanser eller vises frem som eksempler på "primitiv påvirkning" som senere har utviklet seg til "moderne" uttrykk. Et tydelig eksempel på dette finner vi i forelesningen om skriftdesign i første semester, hvor vi ser på utviklingen av skrift – fra enkle, håndtegnede symboler til det som i dag regnes som et moderne skriftspråk. Denne utviklingen blir ofte fremstilt som lineær og vestlig sentrert, noe som overser betydningen av samtidige, ikke-vestlige skriftkulturer og designtradisjoner.

​

Vi viser til et utdrag fra læreboken Typografi og skrift (2005) av Øyvin Rannem, som blir brukt i første semester av vårt studieløp. Allerede på side 17 skriver han: «Det kinesiske skriftspråket er et høyt utviklet bildespråk, med omkring 60 000 tegn. Mange tror at kineserne har et primitivt skriftspråk og at det nærmest er et utviklingsmessig sidespor som kineserne ikke har klart å komme seg ut av. Men forklaringen ligger nok snarere i noen spesielle egenskaper ved det kinesiske talespråket.» (Rannem 2005, 17). Selv om dette utdraget er ment som en forklaring og en gjengivelse av en fordom, så fremstår det problematisk i sin fremstilling. Hvem er «mange»? Hvor kommer denne påstanden fra? De to neste setningene i samme avsnitt gjør det mer problematisk.

​

«Svært mange kinesiske stavelser består kun av én lyd, ett fonem – kineserne uttrykker svært mange av sine begreper med bare én lyd, altså tilsvarende våre fonemer. Det høres bokstavelig talt halsbrekkende ut – det er umulig å skape like mange ulike lydnyanser som man har begreper.» (Rannem 2005, 17). Det er viktig understreke at vi ikke er mot Rannem, men vi reagerer på bruken av slik språk i vår pensum, spesielt når det er unødvendig for forståelsen av faget og temaet. Å møte slike utsagn tidlig i studiet kan oppleves ekskluderende, særlig for studenter med kinesisk bakgrunn. For kineserne er det kinesiske skrift- og talespråket er en viktig del av identiteten deres, på samme måte som mange nordmenn er stolte av sine dialekter. Når slike utsagn presenteres i pensum uten noen referanser, påvirker det hva vi som studenter lærer å verdsette, og hva vi ubevisst lærer å overse.

​

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har gått gjennom forelesningene fra tidligere emner og kartlagt hvem som har blitt kreditert. Av de som er kreditert er det 458 vestlige designere/studioer², mens kun seks er ikke-vestlige designere, hvorav fire av disse er japanske. Halvparten av disse ikke-vestlige designerne ble brukt i en historisk kontekst, og ofte brukt som et springbrett for utviklingen av vestlig design. Denne forskjellsbehandlingen er ikke bare uheldig. Den peker på en underliggende struktur i utdanningen, der ikke-vestlig design får en marginal rolle.  Når det er en så liten representasjon av ikke-vestlige designere/design og i en så snever kontekst, oppleves det ikke som en reell integrering av mangfoldige perspektiver, men snarere som et etterlatt punkt på en sjekkliste. Denne statistikken forsterker vår påstand: Vestlige designprinsipper er ikke bare dominerende, de utgjør normen, mens alt annet fremstår som avvik eller tilleggsstoff.

​

I boken Design struggles er det et utdrag som bygger på nettopp dette. Det står: “Historically, western design as a professional and academic field has been a narrow and exclusive domain that often imagines itself as universal.” (Maries og Paim 2021, 11). Utdraget viser til at vestlig design har hatt makten til å bestemme det som blir sett på som “riktig” og “universelt” design, fordi det gjennom historien har hatt makt til å sette seg selv som normen. Andre kulturers bidrag har blitt ignorert og sett på som inspirasjonskilder, i stedet for å bli likestilt i designfeltet. Boken nevner videre at dersom vi skal kunne utfordre denne maktstrukturen så må historien endres. Historien må skrives slik at det skal være plass til mangfold og ikke-vestlige perspektiver.

​

Etter gjennomgang av denne kritikken mener vi det blir nødvendig å peke ut hvor homogent mye av det vi lærer er. Det er lite representasjon i studiehverdagen, vi føler i etterkant at vi er lite opplyst om hvilke typer design vi lærer om på studiet. Vi har blitt formet til å tro at vestlig design er det eneste riktige, fordi vi ikke har lært om noe av det andre. Derfor mener vi at vi burde få muligheten til å lære å tenke kritisk tidligere, slik at vi kan bli bevisst på våre egne bias i design. Vi har blitt for lite eksponert for andre designvinkler/-praksiser og vi mener at dette kan føre til et bias for hva godt design egentlig er. Vi ønsker at de som studerer det samme som oss skal få utvidet kunnskapen sin, for å få et mer mangfoldig syn på design, og forme en større forståelse på designverdenen. Vi mener dette kan skape andre og flere muligheter for hver enkelt designer.

​

Fotnoter: 1 .I denne teksten definerer vi vestlig design som design stiler, retninger og tradisjoner som stammer fra Europa og Nord-Amerika. Spesielt design som fokuserer på funksjonalisme og minimalisme. 2. Til denne statistikken har vi sjekket hver enkelt designer/studio, og sjekket både deres opprinnelse og design-stil. Vi har telt alle med en vestlig designstil, og/eller alle som er fra Europa, USA, Canada, og Australia.

​​

​

Kilder

• Maries, Claudia og Nina Paim. 2021. Design struggles : intersecting histories, pedagogies, and perspectives. Amsterdam: Valiz.

• Rannem, Øyvin. 2005. Typografi og skrift. Oslo: abstrakt forl.